Velg en side

De lærde strider om konsekvensene av utvikling av teknologi som kan gi oss førerløse biler. Noen mener at trafikken vil bli redusert, mens andre mener at teknologien aldri vil kunne forutsi hele trafikkbildet. Det finnes beregninger som viser at en delt førerløs bil kan erstatte et titalls privateide biler. Andre mener at trafikken vil øke fordi private førerløse biler vil erstatte kollektiv trafikken. Poenget er at teknologien i seg selv åpner for mange muligheter. Hvordan den blir brukt er avhengige av en rekke sosiale mekanisme fra kulturelle preferanser til juridiske føringer.

Det som er sikkert er at mange i transportsektoren vil bli arbeidsløse dersom all vare- og kollektivtrafikk kan skje uten sjåfører. Foreløpig er det ingen som har noen realistisk ide om hvordan disse skal erstattes. Dermed får teknologien også store utfordringer når det gjelder sysselsetting og andre sosiale konsekvenser.

Når kommer så de førerløse bilene?

Utviklingen går fort, men fortsatt er det i praktisk drift bare noen skinnegående kjøretøy som er helt førerløse. Det er utviklet autonome roboter i industrianlegg, på containerhavner og i militær sammenheng. På sykehus er intern varetransport med selvgående roboter ganske vanlig i mange deler av verden.

De mest optimistiske anslagene går ut på at selvkjørende biler har tatt helt over innen 2030. EUs forskningsråd for transport, ERTRAC, anslår at helt selvkjørende biler først når markedet mellom 2024 og 2030.

Google tror at de kan sette en førerløs bil i trafikk rundt 2020. Volvo skal i samarbeid med Uber i gang med et prosjekt, hvor 100 privatpersoner skal teste selvkjørende biler.

Tesla har varslet at de allerede er i gang med å produsere biler som utstyres med teknologi som gjør dem i stand til å operere med full autonomi. Dette innebærer kameraer som gir 360 graders-dekning med opp til 250 meter rekkevidde og radar og ultralydsensorer med bedre rekkevidde enn i dag. Det viktigste er imidlertid datamaskin mer enn 40 ganger så mye regnekraft som dagens. Hjernen i autopilotsystemet blir en Drive PX 2 fra Nvidia, som også benyttes av Volvo i deres 100 XC90 med selvkjøringsteknologi.

Apple jobber med teknologi for selvkjørende biler. I stedet for å lage sine egne biler, satser de på å konstruere selvstyrende systemer som kan puttes inn i biler produsert av andre. Ifølge Apple-sjefen representerer autonome kjøretøy det ultimate kunstig intelligens-prosjektet, og han mener også at det er en av de aller mest krevende teknologiene innen kunstig intelligens.

Men det er fortsatt mange ting som må på plass før førerløse biler overtar vare- og persontrafikken. Det har vist seg å være en utfordring i seg selv å skulle blande førerløs trafikk med biler med mennesker som fører. Google har hatt en del ulykker med sine kjøretøy, hvor disse har de blitt påkjørt bakfra. Det er fordi de er regelstyrt, men andre førere ikke nødvendigvis følger reglene. Det innebærer trolig at programvaren må bli mer «menneskelig» for å takle en mellomfase hvor det er både autonome og manuelle kjøretøy på veien. De autonome må nærme seg kjørestilen til de manuelle, ellers vil vi kunne få en del ulykker som skyldes at andre førere ikke forventer at oppførselen til de autonome bilene er helt regelstyrt. Med det mener man at den manuelle trafikken ikke er hundre prosent feilfri. En viktig faktor som bør på plass er deling av data. Det jobbes for en felles plattform slik at data kan deles.

Om alle autonome biler deler sine erfaringer i en sky, vil læretiden gå ned for alle biler. Om fabrikantene er villige til å dele informasjon mellom seg, kan det føre til at selvkjørende biler kommer på veien raskere. Om ikke mange år kan store deler av transporten og persontrafikken foregå med førerløse biler og andre kjøretøy.