Velg en side

Et av de områdene som en venter at kunstig intelligens vil få stor betydningen er transportsektoren. Dette gjelder både skinnegående transport, båter, fly og ikke minst biler. Tanken om biler som kjører selv er langt fra ny. Siden 1930-tallet har flere ulike konsepter blitt lansert blant annet forslag veier med elektromagnetiske «spor» som ble foreslått av den amerikanske industridesigneren Norman Melancton Bel Geddes. De første forsøkene på å lage noen biler som selv kunne fatte avgjørelser basert på omgivelsene, ble demonstrert på 1980-tallet. Mercedes-Benz viste blant annet frem en varebil som kjørte seg selv riktignok på en tom vei.

Det er imidlertid først i den senere tid at det har åpnet seg reelle muligheter for selvkjørende biler. Dette har sammenheng med at datakraften har blitt større samtidig som den krever mindre plass og har blitt billigere. Det samme har ulike typer sensorer som kommuniserer med omgivelsene, og med at vi har fått elektrisk drevet biler.

Teslas biler er et godt eksempel. De har tatt tilgjengelig teknologi, koblet det opp mot datamaskiner med programvare som kan vurdere omgivelsene, og gjort det mulig å la bilen kjøre selv.

SAE har utviklet standarden J3016, som klassifiserer fem nivåer av automasjon.

Nivå 0 – Ingen automasjon innebærer at føreren må ha all oversikt og treffe alle nødvendige tiltak.

Nivå 1 – Førerassistanse innebærer at føreren overvåker miljøet, mens systemet kan ta seg av noe styring, eller akselerasjon og bremsing. Et typisk eksempel er cruise control.

Nivå 2 – Delvis automatisering innebærer at bilens datasystem har kontroll over minst to primære funksjoner, som hastighet og styring, mens føreren fremdeles har ansvaret for å overvåke omgivelsene, og må ta over kontroll dersom systemet ikke fungerer som forventet.

Nivå 3 – Automasjon under visse omstendigheter innebærer at systemet er i stand til å overvåke omgivelsene, ta avgjørelser om når bilen skal foreta en forbikjøring, sette på blinklys og annet, og kan brukes i alle situasjoner. Biler på dette nivået kan utføre kjøringen på egen hånd, men det forventes at føreren skal kunne ta over kontrollen ved behov.

Nivå 4 – Høy automasjon er som nivå 3, med unntak av at systemet på egen hånd vil kunne treffe tiltak dersom føreren ikke reagerer på situasjoner som oppstår for eksempel ved å stanse bilen.

Nivå 5 – Full automasjon innebærer at bilens datasystem tar seg av alle oppgaver, overvåker omgivelsene, og fungerer i alle situasjoner. På dette nivået kan bilens datasystem gjøre alle oppgaver en bilfører er forutsatt og gjøre det vil si at føreren blir overflødig.

De fleste moderne biler befinner seg mellom nivå 2 og 3. Foruten Tesla er det en rekke aktører som prøver å utvikle biler på nivå 5. Både Ford, Google og Uber regner med å ha slike biler ferdig for bruk i løp av kort tid. Volvo er godt i gang med å utvikle selvkjørende lastebiler.

Av alle aktører er det Google som har kommet lengst med nivå 5-kjøretøy. Blant de de bilene som faktisk er i bruk, er det trolig Tesla som har kommet lengst.

Det er også under utvikling løsninger som skal kunne gjøre vanlige biler selvkjørende. Comma.ai er et eksempel på dette. De har hevdet at når produktet deres er ferdig, vil mange kunne konvertere bilen sin til en delvis selvkjørende bil for under 1000 dollar.

Førerløse biler handler om å løse utfordringer som forurensing, køer og ulykker. Ifølge forskning fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, kan én delt førerløs bil erstatte 14 vanlige biler.

I det øyeblikket vi har førerløse biler i stor skala vil det kunne få store sosiale konsekvenser. Da vil mange som i dag er ansatt i transportsektoren bli arbeidsløse. Mange av disse har lav utdanning og vil trolig ha store problemer med å skaffe seg arbeid.