Select Page

En kyborg ,på engelsk cyborg, er en person som har en kropp som har mekaniske eller elektriske innretninger som gjør at personen får evner eller ytelser som den normalt ikke ville ha.

Hvorvidt en skal kalle kyborger en form for kunstig intelligens er dels en smaks sak dels et spørsmål om hvor grensen mellom maskin og menneske går. En kyborg er en krysning mellom menneske og maskin. Ordet kyborg er sammensatt av ordene kybernetikk og organisk. Begrepet er ofte brukt i science fiction litteraturen om integrerte menneske-maskin systemer, men en utvidet definisjon omfatter også mennesker med kunstige kroppsdeler, for eksempel implantater. Eksempler på dette kan være pacemaker, avanserte kunstige lemmer eller implantert høreapparat. Ut fra en slik utvidet definisjon vil nesten alle mennesker i løpet av livet kunne sies å være en kyborg.

I denne sammenhengen er det imidlertid de mer avanserte integrasjonene som er interessante.

Arbeidet med kunstige lemmer som en kan lære å styre med nerveimpulser er kommet langt. Et slikt eksempel er C-Leg systemet utviklet av Otto Bock HealthCare og det ennå mer avanserte iLimb. Oscar Pistorius også kalt «the blade runner», ble verdensberømt da han med kunstige ben deltok i OL og slo mange av verdens beste kortdistanse løpere.

En av de første som lagde en fungerende hjerne grensesnitt for å gi synet tilbake til en blind var William Dobelle i 1978. Systemet som ble kalt «Jerry» gjorde det mulig å se lys, men bare som grader av grått. Allerede i 2002 ble et forbedret system kommersialisert. Dette andre generasjonssystemet benyttet avanserte implantater. Resultatet ble så bra at en av brukerne Jens Naumann var i stand til å kjøre bil under kontrollerte forhold

Samme året greide Kevin Warwick ved hjelp av om lag 100 elektroder å koble nervesystemet sitt til internett. På den måten var han i stand til å kontrollere blant annet en kunstig hånd via nettet og motta signaler fra de kunstige fingrene. Han utførte også eksperimenter hvor han koblet sitt eget og ektefelles nervesystem sammen via nettet.

I 2003 fikk Neil Harbisson implantert en antenne og en microchip i skallen. Etter to måneder hadde antennen vokst sammen med skjelettet. Utstyret omdanner farger til lyd. Fargene omdannes til vibrasjoner i skallen basert på lysfrekvensene, som blir til ulike toner for hans indre øre. Gjennom antennen sanser han langt flere farger enn vi kan se med øynene. Han kan «se» både i det infrarøde og ultrafiolette feltet.

Nylig ble han oppgradert. Neil Harbisson er nå direkte koblet til internett, og kan blant annet ta imot bilder fra verdensrommet, via NASA. På denne måten kan Harbisson «høre» en vakker solnedgang, som kyborg kan han visualisere det meste gjennom lyd.

I 2004 ble han det første menneske som offisielt ble akseptert som kyborg da han fikk nytt pass hvor han er fotografert med antenne på hodet og definert som kyborg. I 2010 var han med å grunnlegge Cyborg Foundation.

Utviklingen går nå raskt på en rekke områder. Mye av utviklingen gjelder forbedring eller reparasjon av sanser som vi allerede har. En spesiell utvikling gjelder erstatning av sanser ved å benytte hjernens

kapasitet på nye måter, slik at man for eksempel hører farger. Teknologien gjør det også mulig å gi mennesket helt nye sanser som for eksempel sansing av magnetfelt. En spesiell utvikling er fjernsansing som innebærer at sanseinntrykk som skjer uavhengig av kroppen oppleves som om man sanser det direkte. Foreløpig er avatarer hovedsakelige noe som eksisterer i science fiction, men virkeligheten nærmer seg raskt.

Kyborg utviklingen er en spesiell gren av kunstig intelligens utviklingen som reiser nye og vanskelige spørsmål om hva som er normalt og hva det betyr å være menneske.