Ullevål stadion satser på kunstig intelligens
Mandag 1. april 2019 ble Norges første smartheis satt i drift på Ullevål stadion. — Heisen gir beskjed dersom det er behov for vedlikehold før en potensiell driftsstans oppstår. På den måten skal heisen alltid fungere, sier driftssjef ved Ullevål stadion, Robert Skramstad.
Dette er første gang en heis med kunstig intelligens er installert i Norge. Den smarte heisen er levert av det finske heis- og rulletrappselskapet KONE.
— Den intelligente heisen sender store mengder informasjon til IBMs supercomputer, Watson. Basert på denne informasjonen kan man forutsi eventuelle fremtidige feil, og rette opp i disse feilene før heisen går ut av drift. Alt skjer automatisk i sanntid – supercomputeren både tenker og lærer helt av seg selv, innleder driftssjef ved Ullevål stadion, Robert Skramstad.
De eksisterende heisene ble installert i 1991, og oppgraderingen til nye intelligente heiser kommer som følge av at heisene er gamle og slitte, som vil øke vedlikeholdskostnadene.
Reduserer service, nedetid og bekymringer
Tradisjonelle heiser inspiseres av fagteknikere flere ganger i året. Oppdages det en feil med en av komponentene må serviceteknikeren kjøre til lager for å hente en ny del. Med den nye heisen vil man være forberedt før feilen oppstår, og serviceteknikeren kan møte opp med riktige deler.
— Vi har stor tro på at teknologien kan effektivisere drift og vedlikehold, noe som på sikt vil føre til besparelser, blant annet fordi heisene ikke trenger rutinemessig tilsyn. Planen er å få totalt åtte intelligente heiser inn på landslagsarenaen, sier Skramstad som arbeider i Eiendomshuset Malling & Co.
Malling & Co forvalter over 2,4 millioner kvadratmeter næringsbygg på vegne av gårdeiere, deriblant Ullevål Stadion som delvis eies av Oslo Pensjonsforsikring.
— Det er givende å arbeide med Oslo Pensjonsforsikring som er fremoverlent når det kommer til å investere i ny teknologi, og som har en ambisiøs satsning for å gjøre sin eiendomsportefølje mer miljøvennlig. I dette tilfellet investeres det i intelligente heiser som bidrar til å gjøre bygget mer energieffektivt, forklarer Skramstad.
Kutter strømforbruket med over 60 prosent
Sensorer i heisen sender store mengder informasjon til supercomputeren IBM Watson. Den kraftfulle maskinen forstår, vurderer og lærer av dataen. På den måten klarer IBM Watson å identifisere potensielle problemer før de oppstår.
— Tjenesten kalles KONE 24/7 Connected Services og revolusjonerer heisservice. Gjennom å koble tusenvis av heiser over hele verden til supercomputeren som samler, analyserer og responderer på informasjonen i sanntid, kan vi nå forutsi og forhindre feil på heisene. Oppdages et avvik vil en av våre serviceteknikere få beskjed direkte på sin mobil, helt automatisk. Tjenesten er et stort satsningsområde for oss, forklarer servicesjef i KONE, Henrik Wergeland.
KONEs beregninger viser at den nye heisen kan redusere CO2 utslipp med 66 prosent. Fra 57 KG CO2 i året til 19 KG CO2 i året.
— Heisen bruker mye mindre energi sammenlignet med eldre heiser. Strømforbruket kan reduseres med inntil 65 prosent, og heisen produserer faktisk strøm ved nedbremsing. Opptil 20 prosent av det totale strømforbruket kan man få igjen som et resultat av dette. Heisen er produsert etter vår visjon om nullutslipp, og har fått toppkarakter i henhold til klima- og miljøeffekt fordi heisen er energieffektiv. Dette er vi veldig stolte av, sier teknisk salgskonsultent i KONE, Christopher Schaumann Friessnegg.
— Dette er bare starten
På verdensbasis har investeringskronene innen byggteknologi, ofte kalt proptech, økt fra 16,99 milliarder dollar fordelt på 1137 selskaper i 2016, til 55 milliarder dollar i 1659 selskaper i fjor, viser tall fra Venturescanner.
Gjennom å forvalte over 2,4 millioner kvadratmeter næringsbygg har Eiendomshuset Malling & Co inngående kjennskap til hva som rører seg innenfor proptech i Norge.
— Ventilasjon, rengjøring og vakthold styres allerede av kunstig intelligens på flere av eiendommene vi i Malling & Co forvalter. Intelligent teknologi er på full fart inn i flere bygg, sier Skramstad, og legger til at det er viktig å ha en sunn skepsis til nye løsninger:
— Vi er ikke nødvendigvis opptatt av teknologien isolert sett, men hva teknologien muliggjør og tilfører gårdeiere og leietakere i næringsbygg. Ofte er min jobb å identifisere hvordan teknologien kan føre til gevinster. Dette kan eksempelvis være at leietakerne i bygget trives bedre, at man reduserer energiforbruk eller at driften effektiviseres. Både store etablerte aktører og små startups satser i økende grad på eiendomsteknologi. Det er viktig for oss å være oppdatert på den nyeste teknologien, slik at vi kan gi gårdeiere de beste råd, avslutter Skramstad.
