Det er ikke allmenn enighet om hva intelligens er. Vanligvis tenker en på evnen til å forstå eller gi mening til sammenhenger. Intelligens omfatter evnen til å lære, planlegge, resonnere, løse problemer, tenke kritisk og abstrakt, samt forstå ideer, språk og kompliserte sammenhenger. Man er enig om at intelligens er noe mennesker har, hvorvidt dyr og planter er intelligente avhenger av hvordan man definerer begrepet.
Ikke resultat av en organisk prosess
Med den kunstige intelligensen menes intelligens som ikke er resultat av en organisk prosess. Som regel tenker man på tilfeller hvor ikke organiske systemer som for eksempel datamaskiner har egenskaper som forbindes med intelligens. Datamaskiner har lenge hatt noen av de egenskaper som inngår i begrepet. Datamaskiner er laget for å løse problemer og lagre og formalisere informasjon. Et godt eksempel på dette er ekspertsystemer eller kunnskapsbaserte systemer. Etter hvert har datamaskiner også evne til å lære av erfaring. I den forstand kan man godt si at de fleste datamaskiner er eksempler på kunstig intelligens og at de stadig blir mer intelligente.
Science fiction
Med kunstig intelligens tenker man imidlertid som oftest på eksempler fra science fiction hvor ikke organiske systemer har samme eller høyere intelligens enn mennesker. Det finnes en rekke skrekkscenarioer hvor datamaskiner har overtatt styringen av verden. Serien Matrix er et godt eksempel på slike fantasier. Og de fleste som har levd en stund kan vel ikke glemme det skremmende scenarioet som utspilte seg i filmen 2001: En romodyssé fra 1968. I denne filmen ble den karismatiske stemmen til HAL 9000 etter hvert omgjort til et tenkende vesen som handlet etter egne ønsker.
En annen type kunstig intelligens er der hvor menneske og maskin blir integrert. Det kalles gjerne kyborg, som er en sammensetning av kybernetikk og organisk. Vi har allerede mange eksempler på cyborgaktige løsninger. Kunstige lemmer og organer blir stadig mer intelligente. Spesielt kan man begynne å snakke om kyborg løsninger når man implanterer kunstige sanseapparater som direkte påvirker hjernen.
Dersom oppkobling til maskiner skal regnes som kunstig intelligens vil all bruk av datamaskiner, kunnskapsbaserte systemer og internett kunne falle inn under definisjonen av kunstig intelligens.
Det diskuteres i mediene og i forskermiljø hvorvidt utvikling av kunstig intelligens er et gode eller onde. Intelligente maskiner har allerede overtatt arbeidet til mange. Hvis disse menneskene ikke kan skaffes bedre jobber er det klart et onde for dem. På den andre siden dersom intelligente maskiner kan gjøre livet lettere og mindre risikofylt for folk, vil disse oppleve utviklingen som et gode.
Skrekkscenarioer
De fleste skrekkscenarioer er basert på at menneskelignende roboter overtar styringen av verden og enten undertrykker eller utrydder menneskene. Dette finner vi eksempler på i filmer som ”I robot” fra 2004 med Will Smith i hovedrollen, eller den mer aktuelle filmen ”Ex-machina” fra 2014, hvor robotene gis menneskelige trekk.
Det er allikevel den minst trolige utviklingen. Det er mer sannsynlig at menneskene uten å legge merke til det gjør seg så avhengig av kunstig intelligens at de en dag ikke kan greie seg uten. Om dette er et gode eller onde er vanskelig å avgjøre. Menneskene har gradvis blitt avhengig av mange teknologiske nyvinninger som svært få i dag kunne tenke oss for uten.
Snart vil ”the Internet of Things” få mer og mer innflytelse, etter som milliarder av enheter verden over kobles til det verdensomspennende nettet. Dette såkalte radiofrekvensidentifiseringssystemet (RFID), vil gjøre at mange prosesser i arbeidslivet, offentlige instanser og hjem, vil gå automatisk. Systemet vil over kort tid tilpasse seg og utvikle seg. Vi kan kalle det en slags form for kunstig intelligens.
Om verden vil utnytte mulighetene kunstig intelligens medføre på en god eller dårlig måte vil gjenstå å se.
