Velg en side

Hva vet vi egentlig om AI? Er det samme som maskinlæring? Handler det om roboter? Er det laget for dataanalyse, chatboter eller kontaktsporing? Det er alle disse tingene, og mye mer!

Det er nesten ingen grenser for hva som er mulig med kunstig intelligens, eller artificial intelligence som forkortelsen AI stammer fra.

  • AI-tankelesing kan snart være mulig
  • AI vil kunne screene 1 milliard medisiner på under 24 timer
  • Maskiner og AIer utvikler seg på områder innen emosjonell intelligens

Vi skal ta en kikk på AI, og AGI (Artificial General Intelligence), på områder som kan få deg til å klø deg litt i hodet.

AI kan lese tankene dine

Fra åpen ild til tenkende plater

Tankelesing kan snart være en realitet: et team med forskere fra

University of California og San Francisco (UCSF) har utviklet kunstig intelligens som kan oversette hjerneaktivitet til tekst, ifølge Interesting Engineering.

«Vi er ikke helt der enda, men vi tror dette kan være grunnlaget for en taleprotese», uttalte en av forfatterne av publikasjonen, Dr. Joseph Makin fra UCFS.

Fire deltakere fikk elektrodeimplantater plassert inn i hjernene sine, og ble bedt om å lese opp 50 forskjellige setninger høyt mens hjerneaktiviteten deres ble overvåket.

Når dataen (hjerneaktiviteten) fra de 50 forskjellige setningene ble samlet, ble det lagt inn i en maskinlæring-algoritme, som deretter konverterte dette til en tallrekke, og sammenlignet dem med lydopptakene. Etter en stund klarte systemet å konvertere tallene om til engelske setninger.

Setningen «»Those musicians harmonize marvelously» ble oversatt som «The spinach was a famous singer», men det er likevel en god start.

AI og maskinlæring kan også benyttes på andre områder. Har du hørt historien om MIT-studentene som ble eksperter i blackjack og vant stort på casino takket være sine matematiske ferdigheter? En AI vil ha gode muligheter for å lykkes i poker og andre casinospill på nett hvor mønstre gjentar seg over tid, og kan utnyttes.

Medisinanalyse med AI

NVIDIA har annonsert at selskapet vil benytte sin AI-ekspertise til å jobbe mot COVID-19, ifølge Engadget.

Den første enheten fra NVIDIAs nye linje med AI-drevne superdatamaskinsystemer, DGX A100, vil bli sent til Argonne National Lab. Her vil den hjelpe myndighetenes forskere screene potensielle medisiner mot viruset langt raskere enn forskerne ville klart for hånd.

DGX A100 kan skryte av 5 petaflops med datakraft, og vil hjelpe forskerne utforske behandlinger og vaksiner, og studere spredningen av viruset. Med den vil forskerne få gjort unna årevis av arbeid på noen måneder eller uker, og vil kunne screene 1 milliard medisiner i løpet av 24 timer.

Et helt nytt AI-leksikon

ThisWordDoesNotExist.com er en nettside som bruker AI for å generere en uendelig strøm av tilsynelatende virkelige ord, som bare er funnet på.

Resultatet er en rekke ord og et helt vokabular som egentlig fortjener sin egen Wikipedia-side.

Noen av ordene høres ut som moderne ledelsestull («deleveragement – en handling hvor man ydmyker noen ved å tillate dem å forbli stille.»).

Andre hinter om en ekte etymologisk historie («sabbatory – en institusjon viet til studien av mystisk religiøs læring»), mens andre er omkranset av mystikk («cheeless – av eller dekket av et lag med stein, bark eller annet organisk materiale»).

AI-genererte nettsider har eksistert en liten stund nå, og startet med den forstyrrende nettsiden som lagde helt fiktive ansikter – ThisPersonDoesNotExist.com, og mer esoteriske eksempler som ThisArticleDoesNotExist.com.

ThisWordDoesNotExist.com ble laget av den San Fransisco-baserte utvikleren Thomas Dimson (en tidligere ingeniør hos Instagram som designet appens anbefalingsalgoritmer), og bruker AI-rammeverket kjent som GPT-2. Det ble laget av i AI-labben OpenAi, og lansert i februar i fjor.

GPT-2 har blitt en slags rockestjerne i AI-verdenen, brukes til å drive en rekke forskjellige språkapplikasjoner fra chatboter til det uendelige tekst-baserte eventyrspillet AI Dungeon.

Denne personen finnes ikke, bildet er generert på ThisWordDoesNotExist.com

AI med et bevisst sinn

Interesting Engineering har sett nærmere på en teknisk definert, kunstig generell intelligens, eller AGI, som er en maskin som har kapasitet til å forstå eller lære intellektuelle oppgaver på samme måte som mennesker kan.

Dette er hovedforskjellen mellom spesialiserte AIer, som er god til kun en ting, som å spille sjakk, utføre dataanalyse, eller besvare ofte stilte spørsmål som chatboter.

Kan AI ha emosjonell intelligens? For eksempel hvis noen vifter med et hvitt flagg på slagmarken. Vil AIen da gjenkjenne det som det det er – noen som vifter med et hvitt flagg? Eller vil den gjøre som menneskene, som med sin emosjonelle intelligens bestående av kontekst og forståelse forstår at det hvite flagget er et tegn på at man gir opp?

Det er en vanskelig oppgave, og mye å be om, men kanskje en gang i en framtid som ikke er så langt unna.

AIene fra Iso er på omtrent samme nivå som en fireårig når det kommer til IQ-tester, så de har heller ikke nådd ekstremt langt innen menneskelig intelligens heller.

Ekte intelligens kombinerer evnen til å løse problemer og forstå, med evnen til å tolke og lese mellom linjene. Dette gjelder både som mottaker og som avsender. Det betyr at for at datamaskiner skal ha en generell, kunstig intelligens, må de ikke bare forstå menneskelig tone og kontekst, men må også kunne handle på samme måte selv.

Maskiner og AIer viser stor framgang innen disse områdene av intelligens. Algoritmer for naturlig språk bringer oss nærmere AIer som kan snakke og høres ut som oss, i det minste på overflaten. Google Home og Amazon Alexa er gigantiske datakilder som gjør det mulig for utviklerne å lage bedre og bedre AIer.

Men hva med kunstig bevissthet?

Kan en AGI noen gang oppnå bevissthet på samme måte som mennesker kan? Og hvis så; må vi behandle den som en person?

Fra et vitenskapelig ståsted kommer bevisst direkte fra biologisk input som blir tolket og reagert på av et biologisk vesen, slik at skapningen blir et eget vesen.

En ting som definerer menneskets bevissthet er muligheten til å huske tilbake til minner, og å drømme om framtiden. På mange måter er dette en unik, menneskelig egenskap. Hvis en maskin kan gjøre dette kan vi definere den som en AGI.

Hvis en datamaskin kan ha drømmer for seg selv, men ikke fordi den var programmert til det, er dette kanskje den største indikatoren på at vi har nådd til AGI-stadiet.

AGI må kunne håndtere og forstå følelser, løse problemer, utrykke sine egne følelser, og kanskje viktigst av alt; den må ha en slags bevissthet.

Hvor langt unna det er vi?

Fra et teknologisk perspektiv så er vi ganske langt unna, her snakker vi om flere tiår. Ekspertene tror den første AGIen kommer til å bli skapt rundt 2030, men at AGIer først i 2060 vil ha blitt så gode at de kan stå på en eller annen form for «bevissthetstest».