Det har lenge vært snakk om førerløse kjøretøy, eller mer presist kjøretøy hvor datamaskiner og ikke mennesker sitter i førersete. Den første førerløse T-banestrekningen ble åpnet i København allerede i 2002 og fra 2012 var hele T-bane systemet førerløst. Togene ble levert av det italienske firma Hitachi. Styringssystemet kalt ATC ble levert av det amerikanske firma Switch & Signal og består av tre hovedkomponenter.
ATS-systemet overvåker og kontrollerer togenes ruter og destinasjoner. Det er dette systemet som velger hvilken rute toget skal kjøre. Systemet lagrer også informasjon om feil og avvik. Systemet kan ta høyde for ulike situasjoner som kan oppstå for eksempel hvis et spor blir sperret
ATP-systemet beskytter passasjerer, personale og toget selv mot ulykker. Systemet kontrollerer at hastighetsbegrensninger overholdes og at ingen tog kjører for å nærme hverandre. Systemet hindrer også at dører kan åpnes under fart og at toget blir penset inn på riktig spor
Et eget system ATO er ansvarlig for å stoppe togene på stasjonene. I tillegg har systemet ansvar for å åpne dørene, vente det nødvendige tidsrom og igangsette toget igjen.
På kontroll -og vedlikeholds-avdelingen utføres vedlikehold og rengjøring av togene. Utvendig rengjøring utføres automatisk. Et tog kan automatisk forlate driftsområdet og kjøre inn på senteret, rengjøre seg selv utvendig, utføre alminnelig kontroll av toget, og senere plassere seg i rekken av tog som er klare til å kjøre ut i drift igjen. Et tog tas ut av systemet og styres manuelt, hvis det skal utføres spesielt vedlikehold.
I København er det fem operatører i kontroll- og vedlikeholdelse senteret som overvåker togene døgnet rundt og som kan gripe inn om det skulle oppstå en uventet situasjon.
Danmark planlegger også å gjøre lokaltogene de så kalte S-tog førerløse i løpet av 2020 tallet da dette vil gi muligheter for lavere kostnader, flere togavganger og bedre punktlighet. På lengere sikt overveier man det som relevant å vurdere automatisering også av regional- og fjerntogtrafikken.
Viktige argumenter for å innføre et hel-automatisert transportsystem har vært at det er rask effektiv og miljøvennlig og kanskje viktigst av alt punktlig. Ser man bort fra noen innkjøringsproblemer har da også punktligheten vært nær hundre prosent. Københavns undergrunnsbane har da også blitt kåret til verdens beste.
På den negative siden må en regne store investeringskostnader og ikke minst tapte arbeidsplasser. Når det gjelder det siste er utviklingen bekymringsfull. Begrenser utviklingen seg til undergrunnsbaner og tog blir konsekvensene moderate. Dersom de fleste kjøretøy blir førerløse, vil imidlertid tusenvis av arbeidsplasser gå tapt i løpet av kort tid.
Verdens første førerløse tog ble testet i Kina sommeren 2017. Foruten å være førerløst benytter det vanlig vei og er ikke avhengig av skinnegang.
I tillegget er det en rekke prosjekter på gang som kombinerer økt hastighet med full automatisering. Det mest ekstreme er kanskje Hyperloop.
Ideen om friksjonsfrie tog er gammel. Allerede i 1799 søkte George Medurst patent på et tog som kunne frakte folk gjennom rør med redusert trykk. Michel Verne, sønn til Jules Verne, så i «An Express of the Future» for seg et transportsystem hvor passasjerer ble transportert gjennom rør under Atlanterhavet med en fart på 1800 kilometer i timen. Men det var først med Robert Goddard som ble innvilget patent posthum i 1950 på det han kalte «vactrain» at ideen begynte å bli en realitet.
Realisering av denne type transportsystem er imidlertid avhengig av avanserte styringssystemer, noe som først har blitt mulig med moderne datateknologi og kunstig intelligens.
Elon Musk annonserte i 2012 at han hadde til hensikt å utvikle en hyperloop. Allerede i 2013 ble prosjektet Hyperloop Alpha lansert, et prosjekt for en hyperloop mellom Los Angeles til San Francisco. Foreløpig er bare en testversjon på om lag 2 km vært utprøvd, men Musk ser for seg at dette vil være et transportsystem som ikke bare vil revolusjonere transport på Jorden, men som også vil være spesielt godt egnet på andre planeter med lav eller ingen atmosfære, som Mars.
