Norge ligger for øyeblikket litt etter når det gjelder virksomheter som utnytter kunstig intelligens (AI) i deres kjerneaktiviteter, men med mange positive fremskritt forventes Norge snart å være på høyde med de andre landene.
Silo AI, et av Europas største private AI-konsulentselskaper, publiserte i dag den første omfattende markedsanalysen av bruken av kunstig intelligens i de nordiske landene. Nordic State of AI-rapporten gir en omfattende oversikt over det finske, svenske, norske og danske markedet for kunstig intelligens og hvordan kunstig intelligens brukes i ulike virksomheter. Mange nordiske AI-organisasjoner har bidratt til utformingen av rapporten, blant annet NTNU. Du finner en fullstendig liste over organisasjonene nederst i pressemeldingen.
I følge Nordic State of AI-rapporten er de nordiske landene pionerer når det gjelder bruk av kunstig intelligens. Dette fremgår tydelig av de mange statistikkene og observasjonene i Nordic State of AI-rapporten, og i følge Oxford Insight Artificial Intelligence Readiness Index inntar alle de fire nordiske landene plasseringer blant de ti beste i verden. Rapporten viser dessuten at omtrent to prosent av verdens profesjonelle innen kunstig intelligens befinner seg i de nordiske landene. 70 % av nordiske selskaper som bruker kunstig intelligens planlegger å rekruttere eksperter innenfor AI i løpet av de neste seks månedene.
Rapporten benyttet seg av offentlig tilgjengelige data så vel som synspunkter fra en rekke eksperter på kunstig intelligens. Intervjuobjektene var blant annet forskere på universitetet, representanter fra både det private og offentlige, samt investorer fra de nordiske landene. Ifølge rapporten bruker mer enn 24 000 nordiske selskaper i dag kunstig intelligens på en eller annen måte. Av disse har 4500 inkorporert AI-teknologi i virksomhetene sine. Nordic State of AI-rapporten anslår at 714 selskaper i Norge har utviklet sine egne AI-løsninger og/eller benytter seg av det i sin daglige drift.
Norge er kjent for sin energiutvinning over hele verden – Tilpasningen av AI i en så konkurransepreget industri vil øke effektiviteten av prosesser og direkte påvirke bærekraften og fremtiden til landet. I tillegg vil Norge i fremtiden investere i sektorer med betydelige konkurransefortrinn: Helse, sjø, hav, offentlig forvaltning og mobilitet.
Situasjonen for kunstig intelligens i norden kan oppsummeres som følger:
- De nordiske landene har en felles visjon for bærekraftig bruk av kunstig intelligens for å forbedre folks ve og vel
- Digitaliseringen har gått raskt og data er av høy kvalitet og lett tilgjengelig
- Det veletablerte AI-økosystemet, sammen med de lokale forskningssentrene i Norden, muliggjør samarbeid mellom privat og offentlig sektor samt universiteter – men en felles visjon for forskning mangler fortsatt
- Det er nok AI-oppstartere i alle land
- I følge Government Artificial Intelligence Readiness Index 2020 er Norge rangert som nummer 10 i verden og som nummer 2 i ansvarlig bruk av AI
- Kunstig intelligens er allerede mye brukt i store bedrifter – bruken øker også i små og mellomstore bedrifter
- Mengden av investeringer i kunstig intelligens varierer betydelig mellom land. Sverige ligger generelt i front når det gjelder IKT-investeringer, Finland ligger sist
Kunstig intelligens er mye brukt i ulike sektorer i de nordiske landene: I Norge ligger energisektoren langt fremme når det gjelder avansert bruk av AI, mens i Sverige er telekommunikasjonsindustrien en av de største brukerne av kunstig intelligens. Hos våre naboer i sør, Danmark, så er det helsesektoren som fører an, mens det er de store eksportsektorene som skog- og verftsindustrien som benytter seg mest av AI i Finland.
«Rapporten vår viser at flere og flere nordiske organisasjoner bruker kunstig intelligens i sin kjernevirksomhet, noe som betyr at selskaper har inkorporert kunstig intelligens i sine egne produkter og tjenester,» sier Peter Sarlin, administrerende direktør i Silo AI. «På denne måten vil nordiske selskaper sikre at produktene deres forblir konkurransedyktige.»
Norge forventes å ta igjen forspranget med mange nye positive fremskritt innen AI
Av de nordiske landene som er analysert i rapporten, ser det ut til at Norge har det laveste antall selskaper som bruker AI. Dette skyldes hovedsakelig at det norske AI-økosystemet er ungt og fortsatt i utvikling. Norsk Forskningssenter for AI-innovasjon (Nora AI) er den største akademiske satsingen på AI-innovasjon i Norge og ble nylig etablert i oktober 2020. Vi kan forvente hurtig fremgang og økning i midler som blir øremerket AI-aktiviteter fremover.
I ekspertintervjuene ble det nevnt at de fleste små og mellomstore bedrifter i Norge ikke benytter seg av AI, mens mange oppstartsbedrifter fokuserer på AI-løsninger. I offentlig sektor brukes AI ofte innenfor skatt og avgifter for å øke effektiviteten og minske saksbehandlingstiden på skattegjennomgangene. I privat sektor er det for det meste teknologiselskaper som forstår og benytter seg av AI-verktøy.
Imidlertid har ulike utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner ledet an i FoU, og det har vært en betydelig vekst i investeringene de siste årene. Satsingen har økt fra 8 milliarder kroner i 2007 til 18 milliarder kroner på 10 år, der utdanningssektoren har sett mest vekst. Regjeringen har økt både studentmassen og bevilgningene til IKT-relaterte programmer siden 2015. Siden 2018 har det vært en økning i antall utdanningsinstitusjoner som tilbyr programmer med fokus på kunstig intelligens, og fra 2020 har det kommet mer enn 350 nye studieplasser dedikert til studieområdene AI, robotikk og datavitenskap.
I tillegg til Silo AI, har en rekke organisasjoner som jobber med kunstig intelligens deltatt i utarbeidelsen av Nordic State of AI-rapporten. Deltakere: Aalto Universitet og ITP-program, AI Sverige, Amesto NextBridge AS, Business Finland, Copenhagen Capacity, Datapult AI Consultancy, Digital Norway, FCAI, Fremtind Insurance, Universitetet i Halmstad, KTH Royal Institute of Technology, Maki.vc, Nordic Ninja, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Technology Industries of Finland.
