Select Page

Etter som det fortsatt er usikkerhet omkring hva intelligens er og hvordan den oppstår, er det mange områder av forskningen som kan være aktuelle for etableringen av det vi kjennes som kunstig intelligens. Lenge foregikk forskning og utvikling på ekspertsystemer, nevrale nettverk, kunstige sanseorganer og så videre nokså adskilt. Det vi har sett i den senere tid er hvordan disse områdene begynner å bli integrert. Dette har ført til stadige mer komplekse systemer som kan utføre oppsiktsvekkende oppgaver.

Et eksempel på denne utviklingen er hvordan teknologien rundt kunstig intelligens er med på å skape virtuelle virkeligheter. Kunstig virkelighet eller virtuell virkelighet som ofte blir forkortet VR, er en datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø. Et dataskapt miljø som kan være ren fantasi eller som prøver å etterlikne virkelighet mest mulig. De fleste «miljøene» med kunstig virkelighet omfatter både syns- og lydinntrykk.

Virtuell virkelighet blir blant annet nyttet til simulering, noe som holder på å revolusjonere utdanning og opplæring på en lang rekke områder. Særlig gjelder dette områder som er forbundet med stor fare eller ubehag dersom en handler feil, for eksempel flyveropplæring eller astronaut opplæring.

En viktig utvikling innenfor kunstig intelligens er utviklingen av selvstendige eller intelligente agenter.

Intelligent agent er programmer som observerer miljøet og handler ut i fra de observasjonene som er gjort. Dette er programmer som selv kan ta initiativ og utøve kontroll over sin virksomhet. Det innebærer blant annet at programmet ikke blindt skal følge de kommandoer det mottar, men skal være i stand til å vurdere og modifisere kommandoene utfra tidligere erfaring og annen informasjon fra omgivelsene. En intelligent agent kan være alt fra de trivielle maskinene som en robot-gressklipper til ekstremt kompliserte agenter som avanserte ekspert systemer. En viktig type intelligente agenter er talegjenkjennende og talende hjelpesystemer slik vi finner i en rekke nye mobiltelefoner, kjent som Smartphones.

Slike avanserte programmer krever integrering av mange av de tradisjonelle teknologiene innenfor kunstig intelligens. For tiden pågår det et omfattende arbeid med å utvikle intelligente agenter. Utviklingen gjelder ikke minst bedring av mobilitet og samarbeid mellom ulike agenter. Ved å dele erfaringer i «The Cloud» lærer de intelligente agentene raskere og bedre enn hvis de opererer alene. Intelligente agenter erobrer stadige nye områder av dagliglivet.

Et av områdene hvor integrasjon av ulike systemer har kommet langt er utviklingen av førerløse biler. Viktig for førerløse biler er utviklingen av ulike sensorer (kunstige sanseorganer) som kan sanse omgivelsene. Sensorene må integreres med avanserte dataprogrammer som kan vurdere informasjonen og fatte beslutninger som gjelder både retning og fart. Systemet må også bestå av databaser som omfatter alle trafikkregler og system for læring som gjør bilen i stand til å foregripe situasjoner som kan oppstå.

En viktig utvikling som er på gang er deling av informasjon. Det vil si at flere førerløse biler kan dele erfaringer. Det vil bety en dramatisk utvidelse av erfaringsdatabasen. Dette vil kunne innebære både økt sikkerhet og reduserte kostnader.

En annen aktivitet som har drevet integrering av datasystemer framover er romforskningen. Behovet for intelligente roboter som kan utforske verdensrommet og ulike himmellegemer dels ved å ta egne beslutninger har krevd stadig mer avanserte systemer. En romstasjon er også avhengig av integrerte systemer.

Innenfor militæret har også utviklingen vært intensiv. Militære droner observerer og tolker data. Så vidt vi vet tas foreløpig de endelige beslutningene om liv og død av mennesker, men det har vært fremmet ønsker om at dette også overlates til datasystemer.

Denne utviklingen reiser en rekke etiske og juridiske problemer enten det gjelder ulykker med førerløse kjøretøy eller det å ta livet av mennesker.