Vi er i ferd med å entre en ny æra, en ny epoke i den industrielle utviklingen. Det startet spedt med den industrielle revolusjonen som fant sted på 17 –og 1800-tallet først i Storbritannia, så videre til resten av Europa og Amerika. Det hele startet med utvikling i jordbruket og industrien, videre inn i transport og helsesektorene.
Den andre
Den andre revolusjonen ble en del av en lang rekke industrielle og kommersielle framskritt med blant annet bilindustri og telekommunikasjon utover på 1900-tallet. De store fabrikkene oppstod, og det ble mindre vanlig å jobbe direkte for livsopphold og føden. De økonomiske systemene vokste seg større og det ble tette forbindelser mellom finansielle organer og industrielle krefter. Kapitalismen var et faktum, og masseproduksjon av varer ble mer vanlig.
Utvinning av de viktigste råvarene ble bestanddeler i alles hverdag, enten det var kjøkkenredskaper i plast eller ting i aluminium. Olje ble mer viktig da man kunne bruke den til drivstoff for biler.
Den tredje
Den tredje industrielle revolusjonen kalles den digitale revolusjonen, og starter for fullt å få fotfeste på 1980-tallet. PC (personal computer) ble et allemannseie, samtidig som utviklingen av IKT systemer og etter hvert Internett kom for dagen. Mobiltelefoner og datamaskiner ble vanlige i alle hjem, og bedrifter begynner mer og mer å bli digitaliserte. De logistiske virkemidlene man hadde brukt i militære sammenhenger, ble mer og mer vanlig i næringslivet, med systemer for innkjøp, vedlikehold, markedsføring med mer.
Kommer snart…
Den fjerde industrielle revolusjonen er altså i anmarsj. Og den bygger i hovedsak på den tredje, og kobler sammen mange ulike teknologier som lenge kun har vært en visjon. Mange har utviklet seg uavhengig av de andre, men sammen kan de brukes i mange ulike sammenhenger. Dette er teknologier som kan fordeles slik:
- Kunstig intelligens
- Robotikk
- 3D printing
- Nanoteknologi
- Autonome kjøretøy
- Internet of things, tingenes internett
- Kvantemaskiner
- Bioteknologi
Her er det mange teknologier som smelter sammen og som kan brukes i enormt mange sider i samfunnet. Når teknologien blir implementert på en fornuftig måte, vil det få en stor innvirkning på mennesker, land og utvikling på alle felt. Det er ved dette veiskillet vi nå står. I spissen står kunstig intelligens som en fanebærer for den nye tiden.
På den ene siden frykter man at det vil bli økt arbeidsledighet, store omveltninger og større konflikter. For de nye teknologiene vil kunne gjøre mennesker overflødig i de fleste situasjoner i arbeidslivet slik vi kjenner det i dag. Det vil både maskiner, roboter og digitale systemer sørge for.
Den fjerde industrielle revolusjonen vil kunne få økonomer og samfunnsvitere til å måtte tenke helt annerledes og nytt. Hvordan skal man lønne mennesker, hva skal de gjøre og vil det nye systemet føre til enda større ulikheter i samfunnet.
Men ikke bare lavtlønnede vil bli skadelidende av effektiviseringen. Også høylønnede vil kunne miste arbeidet sitt. Når roboter både vil kunne gjøre kompliserte operasjoner og ta store beslutninger i samfunnsøkonomiske situasjoner, da vil det også kunne gå utover de med høyere utdanning.
Positivt?
Hvis man derimot setter dette i system, med en lik fordeling av ressursene, vil omstillingen til mer autonome systemer bare virke positivt.
Men historien har tidligere vist at slike store omveltninger har fått store konsekvenser for samfunnet. Ofte har krigføring og konflikter vært en årsak til en teknologisk utvikling, og oppgavene er større enn mange ganger før. Det gjelder problemer med fordeling av ressursene, klimautfordringer, fattigdom og sykdom og økt trussel ved internasjonale konflikter.
Potensialet for disse teknologiene er stort, men hvordan de vil bli brukt er en annen historie. Det er vanskelig å forutsi hvordan det kommer til å bli når den fjerde industrielle revolusjon virkelig begynner å påvirke samfunnet.
