Da telefonen ble lansert første gang var det mange som opplevde det som magi. I dag vet vi at Antonio Meucci allerede i 1849 utviklet den første elektromagnetiske telefonen som omdannet lydbølger til elektriske impulser som kunne transporteres over lengre avstander før de igjen ble omformet til lyd. Ikke så underlig at folk flest som verken kjente til elektromagnetismen eller knapt visste at lyd var bølger oppfattet dette som magi. Det var imidlertid Alexander Bell som var den første som patenterte oppfinnelsen og som derfor ofte tillegges æren for å ha bygd den første fungerende telefon i 1876. Det var imidlertid Thomas Edison som utviklet kullkorntelefonen hvor elektrisk strøm fra batteri virket som forsterker slik at det ble mulig å sende bedre lyd over lengere avstander.
De første telefonene overførte lyd bare fra ett apparat til ett annet. I begynnelsen var telefonen derfor mest sett på som et leketøy. Det var først når telefonene ble koblet sammen i nett at bruken tok av for alvor. Til å begynne med var sentralen i nettet styrt av mennesker. Manuelle sentraler eksisterte til langt ut på 1980-tallet i utkantstrøk i Norge. Først med de automatiserte sentralene kan vi begynne å snakke om de første spede tilløpene til kunstig intelligens. Hvert telefonapparat hadde sitt eget kjennetegn eller nummer som en datamaskin kunne kjenne igjen og et hvert anrop startet med nummeret til det apparatet man ønsket å nå. Denne utviklingen startet midt på 1960- tallet og fra midten av 1980-tallet startet også overgangen fra analog til digital telefoni, noe som muliggjorde den sammensmelting av telefon og datamaskiner som vi har blitt vant til i dag.
Veien dit gikk via mobiltelefonene og trådløse nett. Mobiltelefonen ble først oppfunnet på 1950-tallet og det første nettet som ble satt opp i Norge kom i 1966. De første mobiltelefonene var store ikke minst på grunn av at man måtte dra rundt på tunge batterier dessuten var de kostbare. Telefonene ble etter hvert mindre og billigere noe som har vært med på å gjøre mobiler til allemannseie.
Digitale mobiltelefoner
I 1992 begynte produsentene å slippe digitale mobiltelefoner ut i markedet. Det ble mulig å sende SMS og surfe på internett via WAP. I 1993 kom GSM-nettet og dette førte til en enorm utvikling. Ikke minst økte overføringshastigheten. I 2001 kom 3G som hadde datahastigheter på opp til 384 Kbps, noe som var ti ganger raskere enn 2G. Fra 2008 ble 4G standardisert med hastigheter fra 100 Mbs til 1Gbs. For hvert trinn i utviklingen økte betydningen av kunstig intelligens i telefonien. Ett av de viktigste gjennombruddene var da telefonen kunne kobles opp mot internett.
De mobile eller håndholdte datamaskinene, også kalt PDA (personlig data assistent), ble lansert i 1992 av Apple. Allerede i 1996 introduserte Nokia den første mobiltelefonen med full PDA-funksjonalitet, 9000 Communicator. Denne ble raskt verdens mest solgte PDA, og ga støtet til det som senere ble kalt smarttelefon.
Smarttelefon
Smarttelefon er mobiltelefoner som drives av et operativsystem som lar brukeren installere og kjøre avansert programvare. I tillegg til å kunne ringe og motta samtaler har de en kombinasjon av en eller flere funksjoner som avspilling av musikk, foto, video, internettleser, kart og GPS osv. Datakraften og algoritmene blir stadig sterkere, med andre ord øker den kunstige intelligensen knyttet til telefonen.
Konkurransen i markedet er beinhard og potensielle fortjenester er store, noe som driver utviklingen raskt. Telefonen får stadig nye funksjoner med for eksempel ansiktsgjenkjennelse og bruk av fingeravtrykk i stedet for passord og koder. Arbeidet med femtegenerasjon (5G) er allerede godt i gang noe som sammen med stadig økt datakapasitet gjør at vi stadig blir mer avhengig av telefonens kunstige intelligens.
