IoT eller ”Internet of Things” er et begrep som blir knyttet til utviklingen av kunstig intelligens. IoT er et nettverk av fysiske gjenstander og organismer som er tilkoblet sensorer og dataprogrammer som gjør enhetene i stand til å motta og avgi data. Hver enhet har en unik identitet, men kan i prinsippet samhandle med alle andre enheter som er tilknyttet systemet.
Alt fra klær til biler får innebygget elektronikk, programvare, sensorer og antenner som gjør dem i stand til å sanse verden omkring seg og kommunisere med hverandre. Regelen vil være at alt som kan sammenkobles vil bli sammenkoblet. Man antar at før 2020 vil et sted mellom 25 og 100 milliarder enheter inkludert mennesker kunne være koblet til nettet. Det vil være koblinger mellom mennesker og ting. Poenget er at alle disse enhetene vil avgi en strøm av data og i prinsippet vil de kunne utveksle data eller «snakke sammen».
Internet of Things er allerede omkring oss, og vi vil merke langt mer til utviklingen i de kommende årene. Enkelte har allerede en smartklokke som kan måle posisjon eller puls og sende informasjon til mobiltelefonen. Etter hvert vil klærne våre kunne gjøre det samme. Smarte vinduer kan åpne og lukke seg selv, og allerede nå er det mulig å regulere varmen i hjemmet via mobiltelefonen. Enkelte biler kan allerede i dag kommunisere med andre biler og med selve veien, slik at de automatisk holder en passende avstand til andre biler, mottar advarsler om trafikkorker og kan finne ledige parkeringsplasser. Smarte byer med sensorer i alle leiligheter og utearealer innebærer også at strømforbruket, vannkvaliteten og luftforurensningen kan måles og kontrolleres.
Arbeidsplassene vil bli påvirket. Bønder vil kunne overvåke klimaet og jordsmonn i drivhus, og de vil hele tiden kunne følge med på hvor husdyra oppholder seg. I fabrikker vil maskiner og roboter bli forbundet. Produktenes posisjon og omgivelser vil bli overvåket i transportleddet hele veien ut til butikkhyllene. Enda flere ting, som vi ikke kan forestille oss ennå, vil bli koblet til Internett, i takt med at teknologien blir mer avansert.
Se, høre og føle
Internet of Things-systemer kommer til å ha stemmestyring, kunne behandle video og håndtere alle former for sensorinput. Med andre ord vil systemet kunne se, høre og føle. Det vil forstå oss på et helt annet nivå enn vi er vant til i dag.
Helsa vår blir løpende overvåket. Mye av teknologien som ble utvikling for å kunne overvåke astronauter mens de oppholdt seg i rommet er i dag tilgjengelig for allmenn bruk. Et slikt system vil holde øye med helsa vår uten at vi merker det, og advare oss hvis kritiske parametere avviker fra normalen, eller hvis omgivelsene innebærer helserisiko.
Utviklingen av nettet vil stille større krav til håndtering av mange enheter som skal kunne sammenkobles. Derfor har forskere og mobilindustrien gått i gang med å utvikle neste generasjon av mobilnettverk, 5G. Dette nettverket skal kunne sende data frem og tilbake ekstremt raskt, og det skal være ekstremt pålitelig – slik at for eksempel biler skal kommunisere med hverandre mens de bremser eller passerer hverandre.
Protokoller
Et slikt nett vil også stille store krav til programvaren. Skal enheten kunne kommunisere med hverandre må de følge de samme standardene – kalt protokoller. En annen utfordring er sikring av energibehovet. Enheter som skal «se» omgivelsene sine krever kraftige prosessorer. De fleste apparatene får energi fra batterier, og det vil bli et problem å skifte ut batteriene i så mange enheter.
En løsning vil være å bygge inn bitte små energisamlere i apparatene. Disse kan baseres på lys, vibrasjoner, temperaturforskjeller, elektromagnetiske felter eller lignende.
Et slikt nettverk vil kunne gi uante muligheter, men gir også store utfordringer. Når vi blir omgitt av så mange nye apparater som vil kunne overvåke oss og påvirke oss fysisk, vil vi bli sårbare for hacking. Det er vanskelig å tenke seg at alle tilkoblede enheter vil kunne ha like god sikkerhet mot hacking. For når ting er tett forbundet, vil hackere kanskje kunne komme inn via bakveier i de mindre sikre delene. Det prinsippet har hackere brukt ved å skaffe seg adgang til underholdningssystemet i biler og derfra fått kontroll over bremser og styring. Dessuten handler ikke sikkerhet bare om å kryptere. Hackere kan nemlig gjøre skade ved å blokkere datastrømmen til og fra livsviktige ting. Forskere har for eksempel vist at det er mulig å hacke pacemakere.
Det største problemet etter manges mening knytter seg til privatlivets fred og kontroll. På den ene siden kan internett av alle ting øke den enkeltes kontroll over omgivelsene og gi den enkelte økt informasjon, på den andre siden er trusselen mot privatlivets fred enorm og potensiale for sosial kontroll og politisk manipulasjon, vil være tilsvarende stort.
