Datamaskiner ble oppfunnet for å gjøre oppgaver som menneskene allerede kunne gjøre, bare veldig mye raskere. Etter hvert som datakraften økte kunne maskinene overta stadig flere oppgaver også slike som mennesker ikke kunne gjøre enten på grunn av helsefare og risiko, eller fordi mennesket for dårlig egnet seg for oppgavene. Etter hvert har maskinene overtatt stadig flere oppgaver, ikke bare på grunn av økt datakraft alene, men fordi programmene gjør dem stadig smartere.
Et raskt blikk på historien gikk oss et inntrykk av hvordan utviklingen har vært når det gjelder maskinenes evne til sannsynlighetsberegning og valg av vinnerstrategier.
Vinne over verdens beste dam-spillere
I 1984 greide en datamaskin å vinne over verdens beste dam-spillere. Dam er likevel et relativt enkelt spill sammenliknet med for eksempel sjakk, men allerede i 1997 greide IBM maskinen Deep Blue å slå regjerende verdensmester i sjakk Garry Kasparov. I 2011 greide IBM maskinen Watson å slå to av stormesterne i Jeopardy. Watson har senere vist seg å være vesentlig flinkere enn mennesker når det gjelder mønstergjenkjennelse inklusiv søking i fritekst. Programmet nyttes i dag til kreftdiagnostisering og for skanning av vitenskapelige artikler. Fem år senere greide programmet Alpha Og å slå stormester Lee Sedol i det som regnes som verdens mest krevende brettspill kalt GO. Kombinasjonsmulighetene i dette spillet er så mange så man regner med at strategier mer må legges ut fra intuisjon enn fra beregninger. Ett år sener slo programmet Libratus fire av verdens beste pokerspiller og vant 1,5 millioner dollar.
Det er imidlertid bare en utviklingslinje. Nylig har datamaskiner i samspill utviklet sitt eget språk for å kommunisere og kombinasjonen stordata og internett for alle ting med stadig sterkere algoritmer gjør at maskinene overtar styringen av stadig nye områder.
I dag har datamaskinene fortrinn framfor menneskene på en lang rekke områder, og hvis vi sammenlikner sterke og svake sider hos de to får vi en anelse om hva som vil skje i løpet av de nærmeste årene gitt dagens teknologi.
Sunn fornuft
Per i dag regner vi med at mennesker er bedre på intuisjon og det vi kaller sunn fornuft. Menneskets hjerne har en enestående evne til å gjenkjenne gjenstander og mønstre og koble det sammen med tidligere erfaringer. Vi er for eksempel i stand til å skille epler fra andre frukter selv om de kommer i ulike farger, former og størrelser. Det gir fortsatt menneske et fortrinn i de fleste jobber som ikke er rutinepreget.
Mennesket er foreløpig alene om å ha følelser og empati. Vi ser da bort i fra andre levende organismer. Vi kan vise sinnstilstandene våre ved hjelp av kroppsspråk og lese av andre. Vi forstår at andre har en bevissthet og kan et stykke på vei leve oss inn i følelsene deres. Vi har derfor fortsatt et fortrinn framfor maskiner når det gjelder jobber som krever innlevelse, slik som lærer og sykepleiere.
Man regner menneskets språklige evne som unik og det gjelder fortsatt å utrykke og forstå flertydighet slik som ironi og humor, men datamaskiner brukes allerede i dag til å skrive nyhetsartikler om blant annet sport.
Fortsatt er mennesket overlegent når det gjelder finmotorikk på et bredt felt. Roboter kan arbeide med større presisjon, men da stort sett bare på området de er programmert for.
Mennesket er fortsatt overlegent når det gjelder sanser som syn og balanse, noe som gjør oss i stand til å bevege oss mer nøyaktig enn noen robot til nå.
Hva morgendagens teknologi vi bringe vet vi lite om. Noen frykter utviklingen andre ønsker den velkommen. Generelt kan vi si om teknologiske nyvinninger at dersom de har en fordel, har de også en nedside. Det vil si at jo større fordeler de kan gi jo større er også de mulige skadevirkningene.